30
April

OM FLAGG OG TOLERANSE

Personlig knytter jeg ingen sterke følelser til flagg eller andre nasjonale symboler. Men mange gjør det, ser vi i disse dager. Debatten rundt slike fenomener avslører gjerne en god del grums, og her er poenget mitt at grumset virvles opp på BEGGE sider. Høyreradikale nettsider gikk totalt av skaftet, men også i forholdsvis moderate kretser har det blitt mye flaggvifting i de sosiale mediene nå.
Vi ser innleggene i nettspaltene, på Facebook, Twitter, og de utstiller dessverre ofte en temmelig tilbakestående debattkultur:De er tydeligvis høyst tvilsomme typer, de som ikke vil ha annet enn norske flagg. For å komme en del motargumenter i forkjøpet understreker jeg nok en gang, man kan aldri være tydelig nok her: Personlig har jeg ingen som helst problemer med verken pakistanske, uzbekistanske eller langtvekkistanske flagg eller nasjonaldrakter i 17.mai-tog eller noen andre steder. MEN JEG RESPEKTERER FAKTISK AT ANDRE HAR EN ANNEN OPPFATNING! Ja, jeg synes til og med det kan være legitimt å hevde at i en nasjonaldagsfeiring bør det være bare nasjonale symboler som skal, ja – «flagges». Det er ikke et syn jeg selv deler. Men jeg mener det er en innstilling folk bør få lov til å ha – uten å bli satt på plass på en nedlatende måte. Jeg synes det er urimelig å mistenkeliggjøre eller latterliggjøre dem av den grunn. Det er uttrykk for en bedrøvelig mangel på debattkultur når så mange som vi nå ser, tyr til mistenkeliggjøring, sterkt ladede uttrykk og ofte til og skjellsord, for å karakterisere argumenter og meddebattanter de ikke liker. Det er dessverre litt for mange, ja altfor mange, på venstresida som gjør det nettopp det nå – og det er det absolutt verste de kan finne på. De ser rett og slett ut til å være ute av stand til noe så elementært som å innse at motparten FAKTISK KAN HA ET POENG. Det forteller om et skremmende lavt utdanningnivå i et land som brisker seg til de grader av det motsatte.
Så jeg foreslår et lite tankeeksperiment: Unge Høyre stiller i 17.mai-toget med vaiende NATO-faner. Helt greit? Og EU-sympatisørene selvsagt med EU-flagg – blått i blått oppover Karl Johan. Ingen ville si et pip om «det reine norske flagget», da, ville de vel? Vi ville ikke få høre noe om at det finnes visse verdier som er hellige i dette landet? Fra noe hold? Og jeg vil bestemt avvise et eventuelt argument om at «politikk ikke har noe i 17.mai-tog å gjøre»: En nasjonalstat er en politisk konstruksjon, og feiring av nasjonaldag er definitivt en politisk demonstrasjon – selv om nasjonalstaten akkurat i våre dager ikke akkurat er noe kontroversielt fenomen, i alle fall ikke på våre kanter. Men historisk er den absolutt en sterk politisk statement. 17.mai-toget ble jo i sin tid instituert som en klart politisk og ganske provokativ nasjonalistisk manifestasjon. Og vifting med flagg er følgelig politisk.
Når det i tillegg er et kors i flagget, innebærer det jo også en livssynsmessig stillingtagen; noe de fleste av oss gjerne oppfatter som uheldig ellers …

Leave a Reply